Den arktiske fremtiden

Publisert: 29. jan. 2016

Den globale og raskt voksende interessen for Arktis stiller nye krav til sikkerhetspolitikken.

  

Dette er temaet seniorforsker ved NUPI, Marc Lanteigne, tar opp i sin siste policy brief.   

- Grunnet klimaendringene og smelting av is i regionen er Arktis nå åpnet for større økonomisk og dermed strategisk aktivitet. Bedre tilgang til energiforsyninger og råvarer i regionen har ført til konkurranse om ressursene mellom arktiske og ikke-arktiske stater, skriver Lanteigne.

- Det kan derfor hevdes at Arktis kan og bør bli undersøkt som en egen region, fortsetter seniorforskeren. 

Hvordan skal den arktiske sikkerheten defineres?

Nyere studier viser at globaliseringen og Arktis verdi økonomisk kan føre til at regionen blir militarisert.

Mye av denne debatten har vært sentrert rundt Russland som de siste årene har forsøkt å oppgradere landstyrkene og det marine nærværet sitt i Arktis.

I policy briefen nevner Lanteigne blant annet en studie fra august 2015 som indikerte at Moskva ønsker å bygge «et jernteppe av is» i regionen. 

Og det er flere stormakter som nå søker en arktisk identitet, skriver Lanteigne:

- Arktis geografiske oppbygning er en av de viktigste årsakene til at myk makt blir normen i den regionale utenrikspolitikken, både blant arktiske stater og stormakter som søker en arktisk identitet. Blant disse stormaktene nevner Lanteigne Kina, India og Japan. Det pågår en akademisk debatt om hvorvidt stormaktene kan utvide sin rekkevidde effektivt over havene, eller om slike store vannmasser (og is) kan være et hinder for maktprojeksjon selv i dag. 

Militær makt

I Arktis har både store og små land tatt grep for å sikre utvikling av regionale relasjoner både innenfor utvikling og økonomi. Det har vært rettet et sterkt gruppepress mot de arktiske statene for å få i gang dette.    

Moskva har jobbet for å gjenåpne militærbaser i Sibir og i Russlands fjerne Østen som et supplement til sin allerede imponerende isbryterflåte. Men det må grundigere undersøkelser til for å finne ut hvorvidt gjenåpningen kan klassifiseres som støtende eller miljøfiendtlig.

- En tredje mulighet er at det militære utspillet til russerne er kun brautende, det vil si, er det kun en utstilling av militærmakt for å oppnå prestisje snarere enn at det militære har et strategisk mål? spør Lanteigne i policy briefen.  

Lanteigne går deretter videre til å skrive om de ikke-arktiske-statene som påberoper seg arktisk identitet:

Etableringen av Arktisk Råd og fremveksten av ikke-statlige-aktører har bidratt til den politiske regionalisering av Arktis, men den økende globale interessen i regionen har også tvunget frem spørsmålet om hvilke ikke-arktiske stater som kan gjøre krav på arktisk identitet, og dermed deltakelse i arktiske anliggender. Blant de statlige observatørene i Arktisk råd finner vi for eksempel Frankrike, Tyskland og Italia. Alle disse landene har lang arktisk historie, skriver Lanteigne.

I desember i 2015 skrev Italias regjering et white paper som ifølge Lanteigne var bemerkelsesverdig.

- Bemerkelsesverdig når det gjelder bruken av Italias historiske relasjon til Arktis som en plattform for landets nye sirkumpolare politikk, utdyper Lanteigne.

Andre observatører, som Kina, Japan og Singapore, har fokusert på sine omfattende vitenskapelige og økonomiske bidrag til Arktis.

Japans arktiske white paper kom i oktober 2015. Og Bejings sekspunktplan for utviklingen av kinesiskarktisk utvikling viser interessen og metodene som brukes. Spørsmålet om Arktis som politisk region er med andre ord ikke helt løst foreløpig. Det viser også køen av nye observatørland som ønsker innpass hos Arktisk Råd i 2017.  

Konsekvenser

I konklusjonen ser Lanteigne nærmere på konsekvensene av de arktiske klimaendringene: Det er viktig ikke å overdrive rollen hard sikkerhet har i dagens Arktis. Samtidig vil det også bli feil å definere Arktis som en region uten sikkerhetsbekymringer. Åpningen av Arktis gjennom økonomi, ressurser og klimaendringer har ført til at regionen er mer utsatt. Fremtidige spørsmål må tas stilling til av Arktis og de ikke-arktiske statene som hevder at de har arktisk identitet.

Ettersom Arktis blir mer tilknyttet resten av verden på en rekke områder, er det flere faktorer som påvirkes, skriver Lanteigne:

- Det starter med virkningene av is, erosjon og klimaendringer som forener det arktiske samfunnet på tross av avstand og geografi. Økonomisk sikkerhet slik som ressursutvikling og frakt samt sikkerheten for personer som bor og arbeider i regionen, men et større område av utviklingen blir sikkerhet med tanke på potensielle effekter av miljøendringene i regionen. Det kan føre til at tradisjonelle næringer går konkurs og på sikt kan dette bety miljøbasert migrasjon, avslutter Lanteigne.