Bildet viser en fremmedkriger i Ukraina Foto: Zuma Press / NTB Scanpix

HYBRIDKRIG: Konflikten i Ukraina er bare ett av flere eksempler som aktualisererer debatten om hybridkrig. Her er en fremmedkriger i Donetsk under en øvelse for frivillige for Folkerepublikken Donetsk.

Hybridkrig skaper nye utfordringer

Publisert: 21. mai 2015

NUPI leder et stort internasjonalt prosjekt om hybrid krigføring. Debatten om hybridkrig har relevans langt utover akademiske kretser.

Den russiske intervensjonen i Ukraina har på nytt gjort hybridkrig til et hett begrep.

Uttrykket handler i stor grad om en sammensmelting mellom konvensjonell krigføring og ukonvensjonell krigføring iblandet en rekke ikke-militære virkemidler.

Uskarpe skiller

- «Hybrid krigføring» er en term som ble introdusert i amerikansk litteratur om militæret for å beskrive et krigsvirkelighet som ikke passet med tradisjonelle vestlige analytiske kategorier. I de hybride truslene blandes høy- og lavteknologisk våpenteknologi sammen, og ny strategi og taktikk benyttes. I tillegg deltar et forvirrende spenn av offisielle og ikke-offisielle stridende, alle med overlappende metoder og agendaer med hensyn til politikk, kriminalitet, informasjon, økonomi og terrorisme, forklarer seniorforsker Patrick Cullen ved NUPI. 

Han er en av forskerne bak prosjektet «Countering Hybrid Warfare», som har som mål om å utvikle konsepter som gjør Norge og alliertebedre rustet til å møte slike typer krigføring. Prosjektet ledes av Norge gjennom NUPI, og skal vare i to til fire år. 

- I intervensjonen i Ukraina har Russland benyttet irregulære militærstyrker, blandet bruk av sofistikerte og enklere våpen og taktikk og brukt såkalte «små, grønne menn» – som soldater uten kjennemerker. Dette, og den tilsiktede tilsløringen av skillet mellom statlig og ikke-statlig og konvensjonell og ikke-konvensjonell krigføring, faller inn under «hybrid krigføring»-begrepet, ifølge Cullen.

De neste årene skal forskerne bak «Countering Hybrid Warfare»-prosjektet undersøke hybrid krigføring nærmere. De skal kartlegge hva som konstituerer det og hvordan hybrid krigføring skiller seg fra liknende begreper, som «non-linear warfare» og «ambiguous warfare».

Feilinformasjon

- Påfallende i Ukrainakrisen, og problematisk for Norge, er Moskvas feilinformasjonskampanje. Den er skapt for å skjule deres rolle i konflikten. Samtidig begrenser Russland graden av vold i Ukraina. Dette virker strategisk skreddersydd for å unngå en robust vestlig politisk eller militær respons på krisen, mener Cullen.  

Konflikten i Ukraina er bare ett av flere eksempler som aktualisererer debatten om hybridkrig.

Cullen trekker også frem et mulig scenario som er særlig relevant for Norge:

- Debatten er langt fra akademisk. For eksempel har norske politikere og tjenestemenn i forsvarssektoren – i likhet med i Europa og Nato forøvrig – uttrykt bekymring for at Natos forpliktelse om kollektivt forsvar gjennom artikkel 5 kan undergraves på grunn av uenighet om en medlemsstat faktisk er under angrep av en fremmed makt, eller er i en borgerkrigstilstand.

Prosjekter