Foto

VIL SAMARBEIDE: Britene foreslår at EU og Storbritannia skal lage et samarbeid innenfor sikkerhet som er helt nytt, dynamisk og mer vidtgående enn det som i dag finnes med andre land, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

KRONIKK: Brexit og europeisk sikkerhet

Publisert: 16. nov. 2017

Kan brexit gjøre at Norge og Storbritannia blir tettere integrert med EU?

(Dagens Næringsliv): Terror og migrasjon, samt mer aggressive naboer har tydeliggjort noen av EUs dype svakheter og vesentlige mangler. I EU var det viktigste sikkerhetspolitiske instrumentet lenge at man skulle gjøre sine naboland om til demokratier, rettsstater og markedsøkonomier.

Nå er bildet helt annerledes. Spørsmålet er heller hvordan kan man forhindre at Europas naboer transformerer eller undergraver EU og vestens liberale demokratier.

President Trump har skapt usikkerhet rundt USAs fremtidige forhold til Nato som er en bærebjelke i Europas sikkerhet. Europeerne har derfor forstått at de nå må ta større ansvar for egen sikkerhet, og at de må betale for det. I det siste tiåret har en del strukturer kommet på plass, men vi ser nå konturene av ny bølge av reformer av europeisk samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk, innenfor Nato og innenfor EU.

Kanskje vil fremtidens historikere identifisere et øltelt i München som selve vendepunktet. Det var nemlig der Angela Merkel i sommer, etter å ha møtt president Donald Trump, sa at europeerne nå måtte ta skjebnen i sin egen hånd. Dette var en erkjennelse og samtidig uttrykk for en klar ambisjon, ikke en resignasjon. At det kom fra en tysk leder forsterker inntrykket.

Mens 2017 var et valgår, kan 2018 bli et reformår. Reformene vil handle om å få på plass velfungerende yttergrensekontroll, bedre terrorbekjempelse, felles strategier, konsepter og etterretning. Man ser også på hvordan nasjonale ressurser skal brukes mer effektivt gjennom samarbeid og hvordan europeisk forsvarsindustri kan rustes til å møte nåtidens og fremtidens trusler. Et forsterket samarbeid mellom Nato og EU er også et selvsagt element.

Noe er i ferd med å komme på plass, men mye gjenstår. Det vil være mange hindre på veien, men det er liten tvil om at det nå er en ny vilje og ny energi i dette arbeidet.

Brexit kan ha gjort det lettere for EUs 27 medlemsland å bli enige om veien videre. Men brexit vil også gjøre det vanskeligere å gå fra ord til handling. Storbritannia er og forblir en viktig europeisk makt. Storbritannia og Frankrike er de eneste europeiske landene med faste seter i FNs sikkerhetsråd, de eneste med reell militær vilje og kapasitet til å utføre større operasjoner, og de eneste med atomvåpen. Storbritannia er også en stormakt innenfor etterretning, og landet spiller en helt sentral rolle for å sikre et effektivt transatlantisk samarbeid innenfor Nato.

Et troverdig europeisk forsvar forutsetter derfor en form for britisk involvering og bidrag. Dersom Storbritannia gjennom en «hard brexit» skulle kutte mange av de økonomiske båndene til Europa, og dersom samarbeidsklimaet dermed forsures, vil det kunne ha store negative sikkerhetspolitiske konsekvenser.

Det er derfor svært positivt at britene nå har sendt helt klare signaler om at de ønsker et omfattende fremtidig samarbeid med EU på sikkerhetspolitikk. Dette kommer frem i to nye britiske posisjonspapirer, og det var et hovedbudskap i statsminister Theresa Mays tale i Firenze.

Britene foreslår at EU og Storbritannia skal lage et samarbeid innenfor sikkerhet som er helt nytt, dynamisk og mer vidtgående enn det som i dag finnes med andre land. May foreslo nærmest en slags «sikkerhetstraktat », der man bygger på rettslige strukturer som i dag brukes i forholdet til tredjeland med hensyn til økonomi og handel.

Hennes forslag er konstruktive, men også oppsiktsvekkende. I realiteten varsler hun et ønske om et tettere samarbeid med EU enn det britene i dag har. Bakgrunnen for dette er naturligvis de geopolitiske endringene og behovet for en forsterket europeisk koordinering.

EU har så langt ikke formelt reagert på utspillet, men de vil trolig se positivt på dette, og det kan være i tråd med EUs nye «globale strategi», selv om det også vil reise noen krevende politiske og rettslige spørsmål.

Norge bør også  reagere. For Norge kan det britiske utspillet være en helt enestående mulighet, som også vi kan koble oss til. Norge har i dag tett samarbeid med EU og Storbritannia, og vi ønsker å forsterke dette. Norge samarbeider allerede med EU om i yttergrensekontroll og sanksjoner i dag, vi bidrar med tropper og kapasiteter til EUs operasjoner og vi er tilknyttet Det europeiske forsvarsbyrået, for å nevne noe.

Samarbeidet med EU på disse områdene foregår utenfor EØS, og er basert på et ganske skjørt lappeteppe av avtaler og uformelle overenskomster. Vi mangler nettopp en helhetlig ramme og en strategisk plattform som gjør at Norge kan ha en rolle og tilknytning i den nye europeiske arkitekturen som nå formes.

Regjeringen bør derfor raskt vurdere de mulighetene som skapes og hvordan man best skal ivareta norske interesser, og man må også vurdere om Norge bør arbeide med sikte på at det etableres en slik «sikkerhetstraktat» der også Norge kan inngå.

Dersom det går den veien, kan brexit i så fall resultere i at både Norge og Storbritannia ender opp med et tettere samarbeid med EU.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 12. november 2017.

Les mer om NUPIs EU-forskning på nettsiden til NUPI europaforum.

Publikasjoner

Prosjekter