chatham house Foto: Glenn Wood/Creative Commons/ CC BY 20

– Tiltak mot ulovlig kapitalflukt har mislyktes i stor grad

Publisert: 26. mai 2017

Er det mulig å stoppe skatteunndragelse og terrorfinansiering?

Skatteunndragelse og terrorfinansiering er noen av problemene som utgjør dagens ulovlige kapitalflukt, en pengestrøm som fortsetter å vokse. Problemene knyttet til dette, samt utfordringene ved å lage effektive løsninger, ble i vår diskutert på møter hos Norad i Oslo og i tenketanken Chatham House i London. Skattjakt-nettverket oppsummerer de viktigste poengene fra møtene her. 

Forsøk på å takle ulovlig kapitalflukt har så langt mislyktes

I løpet av de siste årene har det kommet mange nye regelverk og internasjonale samarbeidsarenaer for bekjempelse av ulovlig kapitalflukt. En gjennomgående utfordring er hvordan land generelt har vært flinke til å implementere slike regelverk, men at oppfølgingen er svært mangelfull. På møtet i Chatham House ble det for eksempel påpekt at 194 land har implementert tiltak mot terrorfinansiering, men at kun 30 av disse har implementert nødvendige tiltak for straffeforfølgelse og sanksjoner ved brudd på lover og regler. – Tiltakene for å stoppe kapitalflukt har så langt mislyktes i stor grad, ble dermed proklamert av en taler i London. 

En legal velsignelse for illegale handlinger (Finanssystemet)

–Den vestlige verden har skapt et lyssky finanssystem som tilrettelegger for ulovlig kapitalflukt, blant annet gjennom skatteparadis, ble det uttalt på møtet i Chatham House. Finanssystemet med en høy grad av hemmelighold ble omtalt som en "legal velsignelse for illegale handlinger", og behovet for lover som fjerner deler av hemmeligholdet ble tatt opp både på møtet i Oslo, og i London. Tiltak som ble presentert mot dette inkluderte tradisjonelle forslag som Land-for-Land-rapportering (LLR), egentlige eierskapsregistre og automatisk informasjonsutveksling. Møtet i Oslo besto hovedsakelig av representanter fra Norad, norske myndigheter og noen NGOer, og blant disse var det en generell enighet om de presenterte tiltakene og behovet for bedre implementering av disse.  

 I London var derimot flere representanter for verdens største banker på plass. Dette førte til mer diskusjon om dagens regelverk og de foreslåtte tradisjonelle tiltakene. En representant fra en bank forklarte hvordan banken måtte øke antallet fulltidsansatte som kun jobbet med oppfølging av regelverk, fra 500 til 2400, kun i løpet av de siste årene. I følge banken driver disse ansatte kun med ”Box-ticking exercises”, og dette fører til en forvrengning av ressurser hos bankene; de fokuserer ikke på hva som faktisk teller. Dette ble oppfattet som en generell enighet blant bankene tilstede. De understreket samtidig at de var villige til å hjelpe, og at de på flere områder strakk seg lenger enn minstekravene. Blant annet trakk flere frem arbeidet de gjorde for å spore terror-relaterte finanstransaksjoner. Dette hadde i flere tilfeller vist seg å svært verdifullt i nasjonale anti-terror institusjoners kartlegging av terrornettverk.

Sanksjoner har ikke de store effektene på terrorister

Bankenes fremtidige rolle i kampen mot ulovlig kapitalflukt ble spesielt vektlagt med tanke på terrorfinansiering. Selv om en styrking av nasjonale og internasjonale håndhevingsinstitusjoner, som politiet og spesialetteretning, vil hjelpe i kampen mot skatteunndragelse og korrupsjon, vil ikke dette ha samme innvirkning i kampen mot terror. Ettersom terrororganisasjoner i større grad utnytter hemmeligholdet i det internasjonale finanssystemet nå enn før, blir bankenes rolle som overvåkere av pengestrømmer desto viktigere i tiden som kommer.

Det ble derimot lite snakk om bankenes rolle når det kom til skatteunndragelse. Dette er interessant ettersom bankene gjennom LuxLeaks og Panama Papers ble kjent som tilretteleggere av skatteunngåelse- og unndragelse, og fikk mye kritikk for å indirekte (og ofte direkte) bidra til lovbrudd. Mangelen på diskusjon kan mest sannsynlig tilegnes deltakerne på arrangementet. På samme måte som mangelen på private aktører på møtet i Oslo gjorde at det ble lite diskusjon rundt forslag til regelverk(LLR osv.), ble det mest sannsynlig lite kritikk av bankene på møtet i London på grunn av det lave antallet NGO-representanter.  

En felles front mot ulovlig kapitalflukt er en forutsetning

Selv om begge møtene understreket betydningen av økt samarbeid mellom aktører, ble denne utfordringen tydelig representert av sammensetningen på de to møtene i seg selv. Ettersom ingen private aktører deltok på møtet i Norad, ble det lite diskusjon og lite kritikk av tiltakene som ble presentert. Det samme kan sies om møtet i Chatham House der bankenes rolle som tilretteleggere for skatteunndragelse ble lite problematisert.

 Et av de viktigste tiltakene det derimot var enighet om på begge møtene, var drastisk ressursøkning til politiet, og sterkere håndheving av allerede eksisterende lover. Økt og bedre samarbeid internasjonalt og mellom statlige institusjoner innad i land, i tillegg til privat-offentlig samarbeid, ble også vektlagt. Det trengs sterkere samarbeid mellom beslutningstakere, private aktører og NGOer, for å danne et helhetlig bilde av utfordringene og enighet rundt nødvendige tiltak. Dette er en absolutt forutsetning for å lage effektive løsninger som faktisk bidrar til å stoppe den ulovlige kapitalflukten.