Trade Integration, Geopolitics and the Economy of Russia (TIGER)

2013 - 2016 (Avsluttet)

Prosjektet undersøker hvordan handelsintegrasjon er koblet til geopolitikk og Russlands mulig vending mot Asia.

Dette har vært et tverrfaglig prosjekt med fokus på russisk handel og handelspolitikk, koordinert av NUPI og med partnere i Russland og Finland.  Prosjektet har resultert i 12 publikasjoner med ytterligere sju underveis, og omfattende formidlingsaktivitet både i Norge og Russland. Et viktig tema er virkningen av den Eurasiatiske økonomiske unionen (EAEU - Eurasian Economic Union) som ble etablert fra 2015 mellom Russland, Hviterussland, Kazakhstan, Armenia og Kirgisistan. Prosjektet analyserer Russlands dreining mot Asia, og hvordan handels- og geopolitikk eller investeringer i infrastruktur slår forskjellig ut i Russlands ulike regioner.

Kunnskap om russisk handel og handelspolitikk er viktig både for norsk næringsliv spesielt og for utenriks- og handelspolitikken generelt. For norsk næringsliv er Russland et viktig marked, men dette er «satt på vent» fordi norsk eksport av fisk er rammet av sanksjonene i kjølvannet av Ukraina-krisen. Før sanksjonene i 2014 var Russland det største eksportmarkedet for sjømat og dette kan igjen bli tilfelle i framtida.  Fiskeeksporten var tidligere utsatt for veterinære handelshindringer og dette kan igjen bli viktig når sanksjonene oppheves. I prosjektet analyseres betydningen av toll og ikke-tollmessige handelshindringer ikke bare for Russland men også andre land i den eurasiatiske økonomiske unionen. For handels- og utenrikspolitikken er Russland en viktig aktør i Norges nærhet, og kunnskap om handelspolitikken i Russland og det tidligere Sovjetområdet er viktig for å utforme Norges politikk overfor disse landene. Før Ukraina-krisen forhandlet Norge/EFTA med Russland om en frihandelsavtale, og prosjektet gir nyttig bakgrunnskunnskap når dette blir aktuelt igjen. Prosjektet hadde dessuten som mål å være til nytte ikke bare i Norge men også i Russland og andre land som analyseres, ved å styrke kunnskapsgrunnlaget for deres handels- og utenrikspolitikk og formidle resultatene også i Russland. Handelspolitikkens rolle i forkant av Ukraina-krisen illustrerer betydningen av dette.

Den eurasiatiske økonomiske unionen (EAEU) er i høy grad påvirket av Russland og førte til at andre land måtte øke sine handelsbarrierer overfor tredjeland, til ulempe for disse og til fordel for Russland. Dette problem dempes over tid fordi WTO-medlemskapet tvinger Russland i liberal retning, og resultatene tyder på at liberalisering i WTO er gunstig for Russland.

I prosjektet viser vi at gevinstene av EAEU i høy grad avhenger om man lykkes med å fjerne ikke-tollmessige handelshindringer, men dette har i begrenset grad skjedd til nå. I prosjektet vises at EAEU kan bidra til økt industrivareeksport fra Russland. Samtidig er handelen i det tidligere Sovjetområdet bare en brøkdel av for eksempel handelen innad i Vest-Europa eller Asia. Det er ofte langt til naboen, og denne økonomiske geografi er en barriere for samhandling og industriell utvikling i området. Russlands samhandel med Kina har økt kraftig, med eksport av råvarer i bytte for kinesiske industrivarer. Men Russlands økonomiske tyngdepunkt er mot vest, og samhandel med Vest-Europa er derfor avgjørende for Russland og flere andre land i det tidligere Sovjetområdet. Selv med en ny «silkevei» er det langt til Kina. Russlands enorme territorium og råvareavhengigher er derfor sentrale for å forstå handelspolitikkens muligheter i Russland og det tidligere Sovjetområdet.

Finansieringskilde

Research Council of Norway (RCN)